Fremhevet innlegg

Årsmøte med stein og monsterøgler onsdag 27. mars på Årvoll gård

Jørn Hurum i gapet på en tyrannosaurus. Foto: forskning.no

Velkommen til Lillomarkas Venners årsmøte onsdag 27. mars 2019 kl 18.30 i Fjøset på Årvoll gård. Har du forslag til årsmøtet, kan det sendes med e-post til post@lillomarkasvenner.no, og må være hos styret innen 17. mars.

Etter årsmøtet vil Jørn Harald Hurum, paleontolog og vitenskapsformidler ved Naturhistorisk museum, fortelle om geologi, med et sideblikk på Lillomarka. Mange husker sikkert Røverkollenturen vi hadde med Jørn i fjor høst. Dette er en av turen det står om i boka «Geologiske turer i Oslotraktene», som Merethe Frøyland og Jørn står bak. 2 av de 10 turene som er beskrevet i boka går til Lillomarka. Vi vil også få høre fra Svalbard, der Jørn er kjent for sitt arbeid med monsterøgler.

Årsmøtet er forbeholdt medlemmene, men foredraget etterpå er åpent for alle. Velkommen!

Se årsmøteinnkallingen her.
Regnskap for 2018, side 1 og side 2
Årsberetningen for 2018.

Om aktivitetssoner i Aftenposten

Ulrike Jüse har fått en side hos Aftenposten om utviklingen i Grefsenåsen. Her har vi lagt ut en kopi av teksten.


Vi ønsker stier og turveier i Marka, ikke aktivitetssoner | Ulrike Jüse

Nærskogen min står nå i fare for å bli hugget ned for å gi plass til en storstilt utvikling av alpinbakken i Grefsenåsen.

Stier og turveier i nærskogen er den suverent viktigste aktivitetsarenaen i landet, skriver forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i en ny studie.

Nærskogen min står nå i fare for å bli hugget for å gi plass til en storstilt utvikling av alpinbakken i Grefsenåsen.

En grønn halvøy

Jeg oppsøker skogen min nesten daglig og til alle årstider, på beina, på ski eller på sykkel.

Jeg nyter morgensolen når jeg svinger innom furuskogen på østsiden på vei til jobb, eller slapper av i slapper av i hengekoia ved en av de utallige bortgjemte utsiktsplassene.

Jeg er ikke alene i denne skogen, langt ifra. Grefsenåsen strekker seg som en grønn halvøy inn i bebyggelsen nord i Oslo.

Åsen er den nærmeste marka for en stadig økende befolkning på Grefsenplatået, Disen, Årvoll, ja, til og med områdene rundt Storo, Sinsen og Bjerke.

Et tett nettverk av stier i en åpen og storvokst skog vitner om intensiv bruk.

Barnehager og skoler har sine friluftsbaser her, med bålplasser og gapahuker.

Skogen og stiene skal bort

Dessverre har lokalpolitikerne våre tegnet tykke røde streker i kartet over Grefsenåsen. Her skal det nå lages en diger aktivitetssone for alpinsporten. Mye av skogen skal bort, mange av stiene og turveien vår også.

Fjell skal sprenges og masser flyttes.

Nedkjøringene og parkeringsplassene skal utvides for å ta imot et mangedoblet antall alpinister som fraktes opp ved hjelp av en ny stolheis som skal bygges der det i dag er eventyrskog.

Dette til tross for at de fleste av oss som bor her, er storfornøyd med vårt lokale familieanlegg.

Få er kjent med planene

Det som er foruroligende, er at mange ikke er kjent med planene, selv ikke de som bor nærmest.

Kommunen holder kortene tett til brystet istedenfor å invitere alle brukergrupper med på råd.

Se innsynsdokumentet her.

Det er Arbeiderpartiet som har ansvar for idrett i byrådet.

Hvorfor ønsker et parti som tidligere kjempet iherdig for vern av Marka, en slik nedbygging i randsonen?

En mulig forklaring kan være underdekningen av idrettsanlegg i Oslo kombinert med høye tomtekostnader. Det kan friste heller å ta av Marka for å tilfredsstille idrettens rop etter mer tilrettelegging.

Det enkle friluftslivet, som i sin natur er uorganisert, er rett og slett ikke like høylytt når det gjelder å fremme sitt behov.

Kommunen bør vite bedre. Folk flest ønsker ikke aktivitetssoner, det har vi tydelig sagt ifra om ved siste kommunevalg.

Vi ble lovet at disse skulle fjernes fra kommuneplanen.

Slike anlegg trengs ikke for å fremme folkehelsen.

Det viktigste og mest effektive tiltaket for at folk skal være mer aktive i hverdagen er enkel tilrettelegging i form av skogsstier og turveier som er lett tilgjengelig fra der folk bor.

Befolkningen rundt Grefsenåsen øker i takt med fortettingen. La oss beholde Grefsenåsen slik den er, som en arena for et mangfoldig hverdagsfriluftsliv for folk flest!

Fortsatt nydelige forhold i Lillomarka

Sist søndag, 24/2-2019, traff jeg på to oppgangsnaboer da jeg gikk og bar skiutstyr til og fra Lillomarka. De lurte begge på om det fortsatt var mulig å gå på ski der. Og, ja, det var det og det er det!

Senest i går, tirsdag 26/2-2019, var det herlige forhold der.
Rudsetra, 26/2-2019

I følge kartet var dette ved Rudsetra, posisjon i OpenStreetMap.

Slettes ikke silkeføre. Men sneen var såpass kompakt at man kunne gå stort sett hvor man ville. Man var ikke avhengig av stier eller oppkjørte løyper.

Men det var et par steder jeg delvis tråkket jeg igjennom. Og jeg likte ikke helt det jeg så nord for Bånkall Pukkverk:
Nord for Bånnkall, 26/2-2019

Slike våren-smyger-seg-inn-tegn er helt greit i midten av mai, ikke allerede i februar. :-(

Vinterdrømmen

Endelig er det nok snø til å tråkke seg en skiløype inn i dypeste skogen. Det går i er et litt annet tempo i skogsløypa enn i de maskinpreparerte løypene, men aldri er skogen så stille og vakker som når snøen ligger dyp og urørt over landskapet. Ta en tur nå, vi vet ikke hvor lenge herligheten varer.

OBS OBS! Skiløypa fra Stig brøytes i januar

Melding fra Bymiljøetaten:

«På Årvoll, fra parkeringen ved Isdammen og inn til tunellen på oversiden av dammen vil veien bli brøytet i en periode opp mot en måneds tid på grunn av nødvendige reparasjoner i Vann og Avløp sitt fjellanlegg. Hvis reparasjonene tar kortere tid, opphører brøytingen så fort arbeidene er ferdige.

Vi prøver så langt det er mulig å sette av en liten snøkant på siden til skiløype, men veien er smal så det kan være problematisk. Fra parkeringen til der brøyting opphører og skiløype starter er det ca. 450 meter.»

… nå er jo ikke skiføret allverdens for tida, men når det kommer, så får vi ha litt overbærenhet med Vann og avløp.

Uteliggerhytta på NRK radio!

Bla deg fram i nettradioen til P2-programmet Museum, og bli med den nye riksantikvaren, Hanna Geiran, og Lillomarkas egen Håvard Pedersen på tur til Haralds hytte i Grefsenåsen. I programmet får vi høre historien bak uteliggerhyttene som fantes i hopetall rundt Oslo i etterkrigsåra, og vi får høre om det flotte restaureringsarbeidet som nå er gjort for å sette i stand hytta.

Lenke: http://radio.nrk.no/serie/museum

Artsrik skogteig gikk fløyten

Etter en usedvanlig mangelfull saksbehandling, kom Bymiljøetaten i skade for å meie ned en fredet nøkkelbiotop i lia nedenfor Lilloseter senhøstes. Bymiljøetaten beklager på det absolutt sterkeste hoggingen i naturtypeområdet (se bildet av artikkel i Akers avis Groruddalen fra 12. desember).

Vi setter stor pris på at Bymiljøetaten tar denne saken på stort alvor. Det betyr at Bymiljøetaten og Lillomarkas Venner kan fortsette å ha en god dialog og godt samarbeid, til tross for denne saken. Vi ser fram til videre samarbeid, både generelt og om hva som kan skje med det aktuelle området og et erstatningsområde. Vi har samtidig bedt om forbedret og mer aktiv informasjon fra Bymiljøetaten om planer og forslag til tiltak, enten det gjelder hogst eller annet.

Se Lillomarkas Venners klage her.

Skisesongen 2018-19 har startet

Ukjent skiløper med sol i ryggen.13. april skrev jeg om skiføret i Lillomarka: «Lurer man på om det fortsatt er mulig å gå på ski, kan man som oftest det!» Dette gjelder også ved starten av skisesongen.

Nå vet jeg ikke nøyaktig når man kunne ta den første skituren denne sesongen. Men allerede lørdag for én uke siden, 8/12-2018, fikk jeg troverdige meldinger om denne muligheten.

Dagen etter gikk jeg på bena fra Nittedal til Badedammen. Da kunne jeg selv se alle som gikk på ski. Det var en god del folk! Men først sist mandag, 10/12-2018, kom jeg meg selv ut på ski. Det ble en kort tur rundt Breisjøen. Stikkord for slike turer er de samme som alltid på begynnelsen av skisesongen:

  • Ubrøytede skogsbilveier
  • Helst der preppemaskinen har kjørt
  • Bruk gamle ski

Skiløypene langsmed veien fra Ammerud til Lilloseter kan brukes. Men det er mye av vegetasjonen som stikker opp der. Jeg har også fått vite at det har blitt preppet ned til Tonsenhagen.

Ønsker man virkelig gode løyper, kan man prøve ut kunstsneen på for eksempel Lillomarka arena vest for Badedammen på Grorud.

Produksjon av kunssne med sol i bakgrunnen.

  • Ikke akkurat silkeføre
  • Støy fra maskiner
  • Mange herlige fotomotiver

Altså er det hipp, hurra og alt er bra? Nei!

  • Det er for lite sne til de virkelige gode skiturene
  • Selv med gamle grusski, er det surt å høre lyden av  nye riper som blir generert
  • Slike ski har uansett ikke god gli
  • Selv midt på dagen er det mørkt og dystert
  • Det er bare enkelte steder man ser sola.Solglimt på skogsbilvei.
  • Og selv om man ser sola, varmer den ikke spesielt godt
  • Og det blir stadig mørkere. Sola snur først fredag 21. desember, 2018, klokka 23:23
  • Kaldt er det også! Selv målte jeg -9,2 °C på Romsås tidligere i dag.

Det er liksom først et godt stykke ut i mars at man møter smilende skiløpere!?

Uansett: Skisesongen har begynt! Og det er nå man skal trene seg opp for å makte de litt lengre skiturene senere i sesongen. Lykke til!

Hemmelige hytter – foredrag med Marius Nergård Pettersen

Onsdag 14. november, 2018, inviterer vi til åpent møte med foredrag om Hemmelige hytter i Deichmans filial på Nordtvet.

Nesten ingen vet om dem, men overalt i norsk natur ligger hytter som noen har bygget og skjult med hensikt. De ligger nede i kløfter i bymarkene, på bergutspring i fjellet, i steinurer ved kysten. Rett og slett der ingen andre går. De er bygget av turfolk, jegere og fiskere, uteliggere og motstandsmenn, mennesker som har trengt et gjemmested, et fristed eller et lite hjem.

I tre år har Marius Nergård Pettersen reist landet rundt på leting etter slike bittesmå, ofte ulovlig bygde hytter. Ikke for å avsløre stedene, men for å vise at de finnes og fortelle om menneskene og historiene bak dem. Denne mørke novemberkvelden tar han oss med på en slik reise. Med bilder og fortellinger av de helt spesielle historiene han har oppdaget i jakten på et fenomen som aldri før har blitt vist frem på denne måten.

Velkommen til Nordtvet bibliotek, onsdag 14. november, 2018, kl 19:00.

Åpent for alle med gratis adgang og enkel servering.