Årsberetning for 2003

Styret har bestått av følgende medlemmer: Unni Pedersen, Grete Marstein, Kirsten Holstad (kasserer) Tore Faller, Sten-Erik Hammarqvist (sekretær), Elin Langsholt, Erik-Anders Aurbakken, Tore Frisell Haagensen og Asgeir Nordengen Varamedlemmer: Per Nilsen og Jan Valand

Asgeir Nordengen og Per Nilsen har senere trukket seg som følge av flytting. Jan Valand har dermed rykket inn som styremedlem.

Revisorer: Hans Petter Gulbrandsen og Erik Mejlo. Valgkomité: Anders Røberg-Larsen og Arvid Nordli

MØTER OG ARRANGEMENTER

Styremøter: Det ble avholdt 10 styremøter i 2003.

Turer: Historisk vandring over Kolås og HestejordeneDet historiske perspektivet spente vidt på denne turen som ble holdt på en fin forsommerkveld 4. juni. Vi fulgte kanten av et 250 millioner år gammelt vulkansk krater og en 8000 år gammel strandlinje fra den gangen ”Oslofjorden” sto 200 m høyere enn i dag. Hestejordenes kulturlandskap er et levende minne om vår nære kulturhistorie, da gårder, jorder og beitende husdyr preget landskapet. Turleder var Elin Langsholt, men med kjentfolk som Håvard Pedersen blant turdeltakerne, var det flere som hadde historier å bidra med. Været var flott denne ettermiddagen, noe som bidro til et godt oppmøte på mellom 30 og 40 personer.

MåneskinnsturTuren ble holdt 10. oktober, men dårlig vær skapte problemer for månen og deltakelsen ble deretter.

SAKER LILLOMARKAS VENNER HAR ENGASJERT SEG I

Skiløyper: I 2003 vært stor aktivitet for å gjenopprette et godt naturløypenett i Lillomarka. Det er holdt flere møter/befaringer med Friluftsetaten og Skiforeningen. Denne gangen er det godt håp om skikkelig gjennomslag for synspunktene våre, og ting har allerede begynt å skje, nemlig gjenoppretting av nedlagte løyper.

Det var løypenedlegginger som startet prosessen i fjor vinter da flere løyper (skilt/merker) plutselig forsvant uten forvarsel. Etter innlegg i Akers avis 28/2 v/Egil Bendiksen ble det holdt et møte i Friluftsetaten 5/5 (Friluftsetaten /Skiforeningen/ Lillomarkas Venner). Møtet dreide seg om nedlegging/gjenåpning av løyper, snøskuterpreparering av naturløyper og om problemer med at løyper tråkkes ned av folk som går til fots. LV ble gitt i oppdrag å utarbeide et konkret forslag mht disse punktene forut for nye møter i Friluftsetaten. Anbefalinger og løypehistorikk /-utvikling i Lillomarka (kart med nye og gamle løyper i ulike kategorier) er samlet i internrapporten ”Løyper i Lillomarka – beskrivelser og vurdering med anbefalinger” (E. Bendiksen). Møtene har også vært kilde til en opprydding av ansvarsfordelingen mellom Friluftsetaten og Skiforeningen.

Gjennom møtene ble det tilslutning til følgende prioritering (med forbehold om Friluftsetatens videre vurderinger):

Gjenåpning: 1) Alunsjøen-Gotthalfske gruver, 2) Sander-Dausjøen-Mobekken (= forbindelsesløype til Nordmarka, i Maridalen), 3) Karussputten-Evensetervadet, 4) Gamle Lillosetervei nord for Breisjøen, 5) løypa over Revlitjern mot Grisputten og videre herfra over Granbergputtene, 6) Gamle Hadelandsveien (Kastesteinen-Appelsinhgn og Alunsjøkrysset-Evensetervadet), 7) Sandåsveien-Hestehagan. Tilleggsønsker 20/6: tverrløyper over Breisjøen og over Vennervann, samt naturløyper sør for Fugleleiken. Observert UTFØRT høst 03 (kan være mer): skilting av (3) og (4), samt gamle tverrløyper over Breisjøen (som også er ryddet). Videre er rødmerket den ”nye” løypa fra 2001 fra Badedammen og nordover vest for gamle Bergensveien til Aurevannsløypa fra Krutthuset.

Omlegging: Utgangspunkt for naturløypa langs Røverkollens vestside; flyttet til dalsøkk ved lysløypa 200 m øst for nåværende utgangspunkt for å unngå tråkk (utført høst 03).

Nye løyper (lang tradisjon som løyper, men ikke offisielle): 1) Sølve Solfengs vei-Vesletjern V, 2) fra N for kryss mellom løyper fra hhv Krigsskolen og Tonsenhagen - til Alunsjøen.

Snøskuterpreparering.: Det ble særlig diskutert praktiske forhold som mulighet for skuterrunder/framkommelighet/problemer med vann, videre hvor ofte skuterløyper skal prepareres. Her er det mulig å skille mellom jevnlig preparering og løyper som bare kjøres opp noen få ganger om vinteren for å danne fastere såle. Per januar-04 har vi hørt at følgende strekninger er aktuelle for utprøvning i vinter hvis det blir nok snø: 1) (krever minst snø:) Ammerud P-Breisjøen-Aurevann-Steinbruvannet, og den ”nye” løypa vest for gamle Bergensvn sørover til Badedammen, 2-4) (krever noe mer snø:) 2) Romsås kirke-Røverkollen vest-Romstjern, 3) Gamle Lilloseterveien nord for Breisjøen, 4) Gamle Hadelandsveien (Kastestein-Lilloseter), samt i sør forlengelse til Selvbyggerveien. Andre aktuelle løyper som først krever noe utbedring (fjerning av kratt, vindfall, nye klopper) er 5) Styggdalen-Skillingsdalen-Granberget-Fugleleiken-og videre sørover etter gamle naturløyper (til vei V for Vesle gryta), og 6) Store Gryta sør-Karussputten-Evensetervadet.

LV har i tillegg påpekt flere løyper hvor det er behov for skuterpreparering, bl.a løypa i Lachmannsfjell og fra nordøst på Romsås over til lysløypa fra Skillebekk.

Utbedring: Løypa Akebakkeskogen-Almedalen gjøres fremkommelig for stor maskin på grunn av stor trafikk.

I tillegg er det sterkt ønske fra LV om ei gjennomgående løype i det naturlige sprekkedalssystemet fra Store Gryta-Granbergputtene-N. Langvann-Burås-Slåttemyra og med videre nordmarksforbindelse via Laskerud til Ørfiske og det viktige løypenettet nordover herfra.

Friluftsetaten ble også minnet om verdien av preparerte løyper inn mot boområdene når det er nok snø.

Utenfor Friluftsetatens område (Nittedal utenom hovedtraséer) ble aktuelle traséer tatt opp på eget møte/befaring mellom T. Kulstad (Skiforeningen) og E.Bendiksen (LV) 4/9. Et av punktene som ble drøftet er at løypenettet mellom Nittedal og Lillomarka har blitt svært redusert. Helt fersk nedleggelse av løypa Skredderudtjern-Dalbekk-Lilloseter vurderes videre før rødmerker fjernes. Likeledes er løypa Jensrud-Sinober nedlagt. LV sonderer behov/ønsker med brukere i Nittedal. Videre avventes fjerning av rødmerker på nylig nedlagt løype Flisputten-Lillomarkkapellet-Sørskogen.

Det siste sees i sammenheng med sterkt ønske om å gjøre løypa fra Aurevann-Aurevannsputtene-Dalbekk-nord til lysløype fra Nittedal til offisiell løype (gammel mye brukt løype, i ferd med å gro igjen). Et annet behov for ny løype er strekningen Lomtjern-Dalbekk. Både disse og de av foreslåtte nye løyper i Oslo som ligger på privat grunn må gjennom en runde mht grunneiertillatelser. Skiforeningen ønsker at LV gjør denne jobben, evt. med bistand fra Skiforeningen. Samme prosess er nødvendig mht evt nye/gjenåpnete løyper i de nordlige delene av daldraget Store Gryta-Slåttemyra-Laskerud, men dette må uansett bli et trinn 2 i prosessen. Løypa over N.Langvann bør imidlertid gjenåpnes snarest.

Skiforeningens førsteprioritet i Lillomarka/Nittedal nå blir rydding av løyper i området Lusevasaen/Bleiktjern/Lomtjern. Skuterkjøring i Lillomarka/Nittedal i regi av Skiforeningen er uaktuelt så lenge Nittedal kommune ikke støtter Skiforeningen økonomisk. Sagtomta er i dag utfartsparkering , men i praksis uten skiløyper. Herfra bør i alle fall Lillomarka rundt-traséen (fortsatt off. løype) til Sørskogen ryddes

Skiforeningen har kapasitetsproblemer og frivillig bistand fra LV vil være velkommen.

Markaseminar  LV deltok på Oslo og Omland Friluftsråd og Skiforeningens Markaseminar ”Marka – forvaltning og oppsyn” i januar 2003. Dessverre nådde ikke seminaret utover de allerede involverte og entusiastiskes rekker, men det ble en nyttig oppsummering av markasakens historikk og posisjon i dag.

Østreheim:LV støttet aksjonen for bevaring av Østerheim og påpekte spesielt at bygningen kunne bli en viktig ressurs som inngangsport til marka og markarelaterte aktiviteter. Dessverre ville ikke det politiske bystyreflertallet følge opp beboernes aksjon.

Grefsenkollen skianlegg  I september mottok LV varsel om ytterligere utbyggingsplaner i Grefsenkleiva-Trollvannskleiva. De foreslåtte tiltakene var omfattende, med store koneskvenser for andre brukergrupper av dette markaområde. LV påpekte at det tilsendte materialet var meget ufullstendig. Verken kartgrunnlaget eller de tekniske beksrivelsene tilfrtedstillte de kravene man måtte stille til et slikt planarbeid. LV påpekte igjen nødvendigheten av at det lages en totalplan for hele Grefsenåsen-området, hvor alle de ulike brukergruppenes behov og interesser blir synliggjort.

Så langt er saken satt i bero, og LV avventer hva som vil bli vedtatt av Plan- og Bygningsetaten. I forbindelse med dokumentasjonen av dette prosjektet fant LV også et møtenotat fra et møte mellom Friluftsetaten og Grefsenkollen Alpinanlegg hvor det framkommer at Friluftsetaten ikke ønsket en totalplan for området. I dette skrivet framkom det også at eierne av alpinanlegget igjen arbeider med planer om etablering av et golfsportsanlegg i alpinområdet. LV vil følge opp dette. Møte om skogbruk og kulturminner i regi av Riksantikvaren (men det var strengt tatt i januar –04)

Hogst i Årvollåsen I desember mottok LV informasjon om hogstmelding for viktige deler av Årvollåsen. Hogstområdet omfatter store deler av åssiden mellom blokkbebyggelsen, steinbruddet ved steinhjulet, Glassberget og Isdammen. Etter en befaring av området påpekte NOA og LV at hogsttillatelsen var gitt på mangelfullt informasjonsgrunnlag, blant annet ufullstendig utfylt hogstmelding(er), og at det i området var kulturminner og myr/bekkedrag som ikke var avmerket. Hogstgodkjenningen ble trukket tilbake og det vil bli befaring i januar.

Hestejordene – Kolås Våren 2000 tok LV, sammen med Siste sjanse og Sandås velforening, et initiativ for å få utarbeidet en skjøtselsplan for området rundt Hestejordene mellom Rødtvet og Linderud. Som en viktig del av arbeidet var det behov for å synliggjøre områdets store naturfaglige og kulturhistoriske verdier for Groruddalens befolkning, skoler, barnehager, forvaltning og planleggere. Arbeidsgruppa ønsket derfor å utarbeide et informasjonshefte. Takket være midler fra Miljøverndepartementet og Grorud bydel, foruten frivillig innsats, kunne vi presentere dette heftet høsten 2003. Heftet ble trykket i et opplag på 2000, hvorav de fleste nå er i omløp. Heftet er gitt ut til skoler og barnehager, delt ut lokalt og lagt ut på Nordtvet og Bjerke bibliotek for gratis utlevering til interesserte. Heftet inneholder kapitler om områdets kulturhistorie, geologi og biologi, illustrert med bilder og temakart. Heftet inneholder også en oppgavedel knyttet til lokaliteter merket av på et orienteringskart på heftets midtsider. Heftet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Siste sjanse, Lillomarkas venner, Sandås vel, Natur videregående skole, Oslo kommune v/Plankontoret for Groruddalen og Friluftsetaten, Forsvarsbygg og Lillomarka O-lag.

Utbedring av treningsløype for Krigsskolen I forbindelse med Krigsskolens anlegg av trenings/konkurranseløype på Hestejordene i 2002 ga LV uttrykk for tekniske inngrep og økt tilrettegging i området. Krigsskolen har senere brukt en grustype i løypa som avviker sterkt fra den lokale bergarten. LV har påpekt dette i brev til Krigsskolen høsten 2003 og gjentatt betydningen av varsomhet med alle slags inngrep. Det ble påpekt at det i framtidig vedlikehold bør brukes en type grus som likner mest mulig på den lokale bergarten.

Franzefoss bruk - endret uttaksretning for pukkverket på Bånkall Konsekvensutredningen for en endret uttaksretning for pukkverket til Franzefoss Bruk var ute til høring i 2002. Foruten å bryte markagrensa vil en endret uttaksretning få negative følger for Bånkallia som en del av et verneverdig område også for friluftslivet. Utgangspunktet er en reguleringsplan og en konsesjon fra sekstiårene hvor prioriteringene var helt andre enn i dag og hvor områdene rundt stort sett var ubebygget.

Det er utarbeidet kort og poengtert informasjonsskriv om verneinteressene rettet mot lokalpolitikere. Skrivet har dannet grunnlag for nærmere kontakt med politikere i saken. Saken er oppe til politisk behandling i første halvår 2004. Bydelsutvalget for Romsås har gått i mot endring av uttaksretning, påpekt betydningen av at markagrensen ikke brytes og og understreket verdien av området for friluftslivet. Oslo og omland friluftsråd og flere andre friluftsorganisasjoner har også gått imot endringen av uttaksretning.

Strategi for kulturaktiviteter i Groruddalen Plan og bygningsetaten i Oslo v/Plankontoret for Groruddalen har lagt ut et første høringsutkast til Strategi for kulturaktiviteter i. Dette er ett av syv fordypningsprosjekter under en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen som bystyret vedtok å arbeide med i forbindelse kommuneplanbehandlingen i 2000. Lillomarkas Venner har kommet med innspill som peker på betydningen av kulturlandskapet som et kulturminne som det er viktig å få inkludert i planen og på betydningen av skjøtsel av kulturlandskap som ledd i tilrettelegging og bruk av kulturminner.

Arkivet for Lillomarkas venner Styret har tatt initiativ til en samling, gjennomgang og opprydding i arkivene, for at disse skal bli lettere tilgjengelig. Etter hvert vil en del av arkivet plasseres på Bjeke bibliotek, slik at også publikum kan få tilgang til informasjon om foreningens arbeid.

Naturvernforbundets markagruppe Grete Marstein deltar fra LV i Naturvernforbundets Markagruppe.

DELTAKELSE PÅ MØTER OG BEFARINGER

Årsmøte i Oslo og omland friluftsråd (Grete Marstein)

Møter med Friluftsetaten og Skiforeningen om skiløypene i Lillomarka (Egil Bendiksen, Tore Faller og Sten-Erik Hammarqvist)

Markaseminar i regi av Oslo og omland friluftsråd (Grete Marstein)

Møte om skogbruk og kulturminner i regi av Riksantikvaren (Erik Anders Aurbakken)