Nydelige forhold nord for 60. breddegrad

Etter å ha sjekket status for løypene i går morges, tenkte jeg å ta nok en skitur Romsås – Linderudkollen – Romsås. Men nord for Breisjøen kom jeg i snakk med en trivelig fyr med en trivelig golden retriever. Han hadde snakket med noen som skrøt av forholdene nord for Lilloseter. Så da tok jeg i stedet en takknemlig tur opp til Sinober.

Alt var ikke helt perfekt:

  • Ekstremt hardt og isete.
  • En sur vind det meste av tiden.
  • Noen steder måtte man ta noen små omveier fordi våren hadde spist opp deler av løypa.
  • Andre steder man må man ta av seg skiene.
  • Bakkene ned fra Kjulstjern mot Nittedal var slitsomt farlige.

Det positive veide likevel mer opp for alt dette:

  • Sol og blå himmel, bare med noen små symbolske skyer i horisonten for å få frem blåfargen litt bedre.
  • De folkene man traff og kom i snakk med, var hyggelige, trivelige og blide.
  • Hundene noen av dem hadde med seg, var også hyggelige og trivelige.
  • Sneen var så hard at det fortsatt er fullt mulig å gå i terrenget utenom veier og stier. Man trenger hverken ski eller truger.
  • Det stemte at det var herlige forhold nord for Lilloseter. Og jeg klager heller ikke på forholdene andre steder.

Så det er fortsatt er det mulig med skiturer i Lillomarka. Men det orker ikke jeg i dag. Man blir merkelig sliten i bena av så isete løyper. Og jeg begynner å bli litt lei av å måtte stoppe opp for å ta av meg skiene. Og gidder man å ta på seg skiene når det er et nytt åpent område mindre enn hundre meter lenger fremme?!

OBS: Det er flere steder hvor de snefrie områdene kommer brått på. Kjører man for eksempel sørover fra Sørskogen mot Kjulstjern, må man ta det med ro, eventuelt ha så stor fart at man klarer å hoppe over den bare flekken på slutten av bakken. Det siste anbefales ikke!

PS1: Her er en sporing av skituren i Sports Tracker med flere bilder.

PS2: Enda et skrytebilde fra like nord for Lilloseter. I følge min Motorola moto g4 plus stod jeg da på 60º 0′ 0,000″ nord.