Månedlige arkiver: oktober 2020

Reguleringsplan for Grefsen- og Trollvannskleiva, mer stoff…

Det er laget en gjennomgang av utkastet til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva slik det ser ut i forslaget datert 10.08.2020. Det er Magne Lindholm, mangeårig Årvollbeboer og aktiv markabruker, som har laget gjennomgangen. Det er skrevet ut fra en kritisk holdning til utbyggingsplanene som utløste reguleringsprosessen.

Hovedkilden er dokumentene som ligger under Saksinnsyn i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Saken er svært omfattende, og dette er en slags veiviser i tekstmassen.

Les mer på Magnes hjemmeside. 

Her ligger gjennomgangen

Her finner du et kart i PDF-format der et utklipp av luftfoto av nåværende anlegg er lagt over utkastet til reguleringsplan. Det er i tillegg en rekke andre data i kartet.

Tragisk ødeleggelse av kulturminnet Gamle gruvevei mellom Alunsjøen og Linderud gruver.

Det var med stor beklagelse vi i forrige uke kunne konstatere total og fullstendig unødvendig ødeleggelse av det 140 år gamle kulturminnet Gamle Gruveveien, med pågående helt mislykket reparasjon med gravemaskin.

Den 600 meter lange Gamle Gruveveien ble anlagt ca. 1880 for å transportere malm fra Linderud gruver og ned til Alunsjøen hvor Det Gotthalfske kobberverk lå i motsatt ende av sjøen. Veien ble bygget for hestetransport med vogn (på vinterstid trolig slede). For å tåle vognenes tunge last ble veien solid oppbygget med stein og med slett overflate og solide kanter. Veien er naturligvis bygget for hånd ut ifra datidens kunnskaper om hvordan bygge en vei som skulle ha lang levetid, tåle store belastninger etter datidens målestokk, og samtidig drenere vekk vann og ikke synke ned i bløtt underlag. Helt fram til nå har man kunnet glede seg over datidas byggekunst ved at veien har ligget like plant og vedlikeholdsfri gjennom 140 år!

Det har nå vært utført hogst langs veien, der det er benyttet hogstmaskin og til uttransport stor lassbærer. En slik vei tåler selvfølgelig ikke vekten av så tungt maskinelt utstyr. Veien er kjørt totalt i stykker over hele sin lengde, og særlig ille er det at maskinens bredde har resultert i at kantsteinene begge sider er til dels klemt ned, til dels skjøvet ut til siden. Flere steder har maskinene gravd seg ned i veien. Liker innlysende bør det være at man kan ikke reparere en gammel håndbygd vei med gravemaskin! Maskinen fyller nå igjen med bløt jord hjulspor og andre fordypninger. Det ser «pent» ut utenpå. men når man går på veien der gravemaskinen har vært. så synker man flere steder ned i gjørme til ankelen. Veien ble anlagt med stein og ikke jord for at hester, last og folk skulle kunne forflytte seg på fast underlag til alle årstider. Ved å bruke humusrik og finkornet jord som reparasjonmateriale som i dette tilfellet, tas veien helt ut av sin historiske kontekst samt at til regnværsperioder vil veien være klinete å gå.

Slik kan Bymiljøetaten i løpet av en dag ødelegge en gammel historisk vei som harr stått seg i 140 år. Dette er bare tragisk.