Forfatterarkiv: Elin Gerd Langsholt

Ta en titt på årsmøteprotokollen

Lillomarkas Venner arrangerte digitalt årsmøte 26. mai. Her kan du lese protokollen fra årsmøtet.

Etter årsmøtet fortalte Bjørnar Johansson fra Bymiljøetaten om myrrestaureringen som foregår i Lillomarka for tiden. Se presentasjonen her.

Og etterpå kan du for eksempel ta deg en blåbærtur – det er masse bær!

Velkommen til årsmøte onsdag 26. mai 2021 kl 18.30

Årsmøtet avholdes digitalt i zoom.

Klikk her for å bli med på møtet.

Hvis det dukker opp problemer, ta en titt på denne veiledningen om hvordan delta i møtet. Hvis du velger å bli med på møtet uten å laste ned zoom-appen, bruk:

Møte ID: 915 2329 3434
Kode: 927447

Koordinator vil være tilgjengelig i god tid før møtet for å sikre at alle som ønsker det kommer med.

Det har kommet inn ett forslag til sak på årsmøtet. Saken tas opp under sak 5 i årsmøteagendaen:

Innkommen sak, foreslått av Bjørnar Eidsmo: 
Kan og bør Lillomarkas venner påvirke  tiltak som reduserer søppel i skogen, hogst av trær rundt bålplasser og bruk av engangsgrill og bål når det er fare for skogbrann?
Bakgrunn
Et økende problem de siste årene enkelte steder har vært:
– Forsøpling nær populære utsiktspunkt, bålplasser og camp plasser, spesielt i Grefsenåsen. Mange bruker skogen som toalett disse stedene, og legger igjen dopapir. Det gjør det mindre trivelig å være i disse områdene.
– Hogst av trær rundt bålplasser til bruk som ved
– Bruk av engangsgrill og bål når det er skogbrannfare og bålforbud

Last ned årsmøtepapirene her:
Innkalling til årsmøtet
Årsberetning
Regnskap for 2020
Noter til regnskapet for 2020

Etter årsmøtet: Om myrrestaurering i Lillomarka

Mange har lagt merke til restaureringsprosjektene på flere myrer i Lillomarka. Vi har invitert Bjørnar Johansen fra Bymiljøetaten, som har ansvaret for dette arbeidet, til å fortelle om myrrestaurering i Lillomarka.

Ta gjerne med en kaffekopp til videomøtet 😊
Vel møtt!

Myrrestaureringsprosjektet på Grisputten

Bymiljøetaten melder om at planene for myrrestaureringen litt endret:

  • Trevirket kommer ikke til å bli kjørt ut fordi kjøreveien er lang og de ikke vil risikere å ødelegge veien. Virket kommer til å bli brukt som klopp over myra der veien går i dag. Vannstanden kommer antakelig til å øke en del, og dette tiltaket gjør at veien fortsatt holder seg farbar og at vannet kan bevege seg under kloppen.
  • Greiner og topper (grot) vil bli plassert i søkk i terrenget på sørsiden av myra. Da fraktes ikke stedegent materialet ut av området, men det får bli i reservatet. Grothaugene vil også kunne fungere som reirplasser for fugler og overvintringssteder for amfibier.
  • All hogst vil bli gjort motormanuelt, uten bruk av hogstmaskin.
  • Det vil bare bli brukt liten beltegående lassbærer til transport av grot og kavlevirke.

Gran og bjørk og noe furu på myra vil bli hogd, for å gi lys og luft, og for å fjerne trær som trenger mye vann, spesielt bjørk, slik at vannstanden i myra stiger. Lassbæreren er nå kjørt ned til Evenseterbekken og jobber med å fjerne grot fra myra. Etterpå kjøres den ned til Evensetermyra og fortsetter der 2-3 uker.

Les mer om hva Bymiljøetaten skriver om myrrestaureringen her.

Ulovlig hogst i Røverkollen naturreservat

I Lillomarka har vi noen flotte naturreservater, som er opprettet for å ta vare på sårbar og verdifull natur. I påsken oppdaget vi at det var drevet ulovlig hogst i Røverkollen naturreservat, i et område med det strengeste vernet, naturtype A, nasjonalt verneverdig natur. Statens naturoppsyn ble kontaktet, og det viste seg at det var Bymiljøetaten som sto bak. De hadde hogd et 20-talls trær ved en misforståelse. Bymiljøetaten driver mye god skogforvaltning i Lillomarka, til glede for friluftsliv og natur. Men når det glipper, som her i Røverkollen og da Gamle gruvevei ble rasert i høst, er det viktig at noen reagerer.

Les oppslaget om saken i Aftenposten her og her.

og i Akers avis/Groruddalen her.

Les vårt og Naturvernforbundet sitt brev til Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel her.

Årsberetning for 2020

Selv om fjoråret var et år med lite arrangementer og organiserte turer, så skjedde det mye i og rundt Lillomarka likevel. Vi har skrevet en fyldig årsrapport, der dere kan lese siste nytt om reguleringsplanen for slalåmbakkene i Grefsenåsen, hvordan det har gått med flytegroen i Breisjøen under nedtappingen, hvor saken om utvidelsen av Bjønndalen bruk står, om funn av kulturminner i Lillomarka og mye mer. Årsrapporten ligger her. God lesning!

Reguleringsplan for Grefsen- og Trollvannskleiva, mer stoff…

Det er laget en gjennomgang av utkastet til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva slik det ser ut i forslaget datert 10.08.2020. Det er Magne Lindholm, mangeårig Årvollbeboer og aktiv markabruker, som har laget gjennomgangen. Det er skrevet ut fra en kritisk holdning til utbyggingsplanene som utløste reguleringsprosessen.

Hovedkilden er dokumentene som ligger under Saksinnsyn i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Saken er svært omfattende, og dette er en slags veiviser i tekstmassen.

Les mer på Magnes hjemmeside. 

Her ligger gjennomgangen

Her finner du et kart i PDF-format der et utklipp av luftfoto av nåværende anlegg er lagt over utkastet til reguleringsplan. Det er i tillegg en rekke andre data i kartet.

Tragisk ødeleggelse av kulturminnet Gamle gruvevei mellom Alunsjøen og Linderud gruver.

Det var med stor beklagelse vi i forrige uke kunne konstatere total og fullstendig unødvendig ødeleggelse av det 140 år gamle kulturminnet Gamle Gruveveien, med pågående helt mislykket reparasjon med gravemaskin.

Den 600 meter lange Gamle Gruveveien ble anlagt ca. 1880 for å transportere malm fra Linderud gruver og ned til Alunsjøen hvor Det Gotthalfske kobberverk lå i motsatt ende av sjøen. Veien ble bygget for hestetransport med vogn (på vinterstid trolig slede). For å tåle vognenes tunge last ble veien solid oppbygget med stein og med slett overflate og solide kanter. Veien er naturligvis bygget for hånd ut ifra datidens kunnskaper om hvordan bygge en vei som skulle ha lang levetid, tåle store belastninger etter datidens målestokk, og samtidig drenere vekk vann og ikke synke ned i bløtt underlag. Helt fram til nå har man kunnet glede seg over datidas byggekunst ved at veien har ligget like plant og vedlikeholdsfri gjennom 140 år!

Det har nå vært utført hogst langs veien, der det er benyttet hogstmaskin og til uttransport stor lassbærer. En slik vei tåler selvfølgelig ikke vekten av så tungt maskinelt utstyr. Veien er kjørt totalt i stykker over hele sin lengde, og særlig ille er det at maskinens bredde har resultert i at kantsteinene begge sider er til dels klemt ned, til dels skjøvet ut til siden. Flere steder har maskinene gravd seg ned i veien. Liker innlysende bør det være at man kan ikke reparere en gammel håndbygd vei med gravemaskin! Maskinen fyller nå igjen med bløt jord hjulspor og andre fordypninger. Det ser «pent» ut utenpå. men når man går på veien der gravemaskinen har vært. så synker man flere steder ned i gjørme til ankelen. Veien ble anlagt med stein og ikke jord for at hester, last og folk skulle kunne forflytte seg på fast underlag til alle årstider. Ved å bruke humusrik og finkornet jord som reparasjonmateriale som i dette tilfellet, tas veien helt ut av sin historiske kontekst samt at til regnværsperioder vil veien være klinete å gå.

Slik kan Bymiljøetaten i løpet av en dag ødelegge en gammel historisk vei som harr stått seg i 140 år. Dette er bare tragisk.