Månedlige arkiver: april 2018

Tampen av skisesongen

Jo, jo, jo! Det er fortsatt mulig å gå på ski i Lillomarka. Herved noen propagandabilder fra de siste dagene.

Myren sydvest for Sinober, torsdag, 19/4-2018:


Oppover mot Lilloseter, fredag, 20/4-2018:


Og litt lenger sør i går, lørdag 21/4-2018, vest for Breisjøen:


Men:

  • Jeg har ikke tatt med bilder av de mange bare flekkene her og der.
  • Av og til hadde det passet bedre med vannski.
  • Forholdene blir stadig verre, dag for dag.
  • Det er ganske så ekkelt med all hundedritten som nå dukker opp i løypene.

Selv fikk jeg følelsen av at nok er nok da jeg ikke klarte å stoppe før en bar flekk på vei ned fra Linderudseter i går. Men jeg fikk i det minste erfart at skienes gliegenskaper på grus, sand og gjørme er sterkt undervurdert.

Uansett: Det er fortsatt både lovlig og mulig med skiturer i Lillomarka nå! :-)

Ormesesongen har begynt

Noe av det som er så deilig med skiturer nå, er alt dyrelivet. Fuglene synger, ekorn krysser veien, insekter og edderkopper kravler på sneen og selvsagt masse merkelige spor her og der. Og alt er ganske så ufarlig, bortsett fra ett mulig unntak.

Under gårsdagens skitur, 18/4-2018, kom jeg over noe sort ved veikanten, øst for Breisjøen.

Jeg var på vei hjemover, og jeg var sliten. Altså passet det godt med en liten pause for å undersøke dette nærmere.

Det var en orm!

Hva slags orm? Jeg antok det var en huggorm, men sikker var jeg ikke.

PS: For å få fine bilder av slike dyr, lønner det seg å komme så nærme som mulig. Men jeg hadde ikke lyst til å få bekreftet antagelsen om at dette var en huggorm. For dette dyret gav klart uttrykk for at hun eller han ikke likte å bli forstyrret. Altså ble det kun avstandsbilder med min Motorola Moto G4 Plus. :-)

Begynnelsen på slutten av skisesongen

Et mulig vårtegn når man går på ski, er at det blir så varmt at man vil ta av seg lua. Et sikkert vårtegn er at man så kommer på at man lot lua ligge igjen hjemme.

For, ja, det er fortsatt nydelige skimuligheter i Lillomarka. Men det er litt trist at så få har glede av dette. Under turen for to dager siden, 17/4-2018, var jeg ute i nesten 5 timer. Jeg møtte kun én annen skiløper. (Og hun gikk med bare legger!)

Omtrent ett dusin andre skiløpere under gårsdagens tur, 18/4-2018. Litt mer sol da.

Selv om forholdene er ganske så herlige, er det også små tegn på at det går mot slutten. Jeg går ikke lenger ut på vann. Og kryssing av bekker og elver kan fort bli litt problematisk slik som her ved Staurputtene:

Det begynner også å bli noen bare flekker i sørhellinger. Her fra bakken opp mot Romsås kirke:

Men allerede ved Stenbruvann er det helt nydelige forhold:

Kort sagt: Skisesongen er ikke over ennå!

PS: Et annet sikkert vårtegn, er all dritten man får under skiene når man bruker klister:

Et tredje vårtegn er at man bare kan la skiene stå litt i sola på balkongen etter skituren. Da blir de så varme at det er lett å skrape av alt gammelt klister med tilbehør. :-)

Fortsatt skiføre i Lillomarka

Bilde fra nyoppkjørte skipor.

Som om man har skogen helt for seg selv.

En huskeregel hvis man på tampen av en skisesong er usikker på forholdene i Lillomarka: Lurer man på om det fortsatt er mulig å gå på ski, kan man som oftest det!

Fortsatt driver de på og kjører opp løypene. Det regner de med å gjøre i to uker til. Og det er nydelige forhold i de oppkjørte løypene. Tar man en tidlig skitur, kan man uansett gå stort sett hvor-som-helst på skaren.

Og vannene? Selv har jeg valgt ikke å gå ut på Badedammen. Jeg ville ikke følt meg helt trygg der. Ellers har jeg krysset flere vann i det siste. Man kan skøyte, man kan stake og man kan gå klassisk. Bare helt herlig!

Og folkene? Alle er hyggelige og blide. Det gjelder både skiløpere, syklister, joggere og de som går. Men det er merkelig få man møter. Under turen i går, så jeg ingen andre skiløpere før jeg kom til Sinober.

Alle folk er også hensynsfulle. Så langt denne sesongen har jeg ikke sett ett sykkelspor i noen oppkjørte løyper. Og det er bare veldig få steder jeg kan finne fotavtrykk i skisporene.

Kartet til høyre viser mine skiturer de tre siste dagene. [Større kart!] Det er ikke alle steder jeg vil anbefale å gå nå. Det beste er kanskje å holde seg til nyoppkjørte hovedtraséer.

Føreforholdene er vekslende, både isete og sugende. Men der det nylig er oppkjørt, føles det nesten som silkeføre.

For de som vil smøre skiene for klassisk, er det selvsagt klister man må bruke i festesonene. Går man tidlig, er lilla muligens det beste. Men dagen skal ikke være gammel før man må bruke rødt klister. Og selvsagt får man under skiene med seg ganske store andeler av Groruddalens hundehårsproduksjon. :-)

PS: Turene er sporet med Sports Tracker. For å se på de enkelte turene, med bilder, vises det til min profil der.

Hogsten i Maridalen – godkjenningen trekkes tilbake

En teig her og en teig der – til sammen en halv km2.

Mange har møtt overraskende hindringer på skituren i vinter, se innlegget nedenfor. Nå er imidlertid hogsten i Maridalen stoppet.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) har kjørt en vellykket klageprosess, og Miljødirektoratet har nå opphevet godkjenningen av hogst i Maridalen landskapsvernområde, og saken er sendt tilbake til fylkesmannen for ny behandling. Hogsten, som er godt i gang, har dermed ikke de nødvendige tillatelser til videreføring.

I november kom beskjeden om at en hogst på til sammen en halv kvadratkilometer innenfor Maridalen landskapsvernområde var blitt godkjent. Vedtaket ble umiddelbart klaget inn, på bakgrunn av at hogstformen, flatehogst og nyplanting for ensalderskog, strider imot verneforskriftens målsetting om et fleraldret skogbilde og naturlig foryngelse. En foreløpig seier for skogvernet, altså, og vi venter i spenning på fylkesmannens nye vurdering.