Årsmøtet 2022

Velkommen til Lillomarkas Venners årsmøte torsdag 31. mars, se innkalling her.

Medlemmer kan sende inn forslag til saker for behandling på årsmøtet. Sakene kunngjøres her på hjemmesiden vår i forkant av årsmøtet.

Svein Sæterdal har sendt inn to forslag til saker:

1. Arbeide for bedre utsikt fra toppen av Årvollåsen

Begrunnelse :Fra  toppen av Årvollåsen er det i dag kun utsikt mot Groruddalen( med mindre en ikke gjør som enkelte ungdommer å klatrer opp i den forbudte masten som står der). Dette er svært synd da det også kunne åpne seg utsikt mot fjorden og Grefsenkollen med noen enkle tiltak. Det enkleste tiltaket er å hogge og toppe to utsynsgater fra toppen. Det beste ville være å få bygget en liten utsiktsplattform i 6-7 meters høyde. 

Dette tiltaket vil, på samme måte som Grefsenkollen og Røverkollen er meget populære turmål, gjøre at Årvollåsen blir et enda mer attraktivt turmål.

2. Arbeide for bedre skimuligheter  på strekningen fra Tonsenhagen skole  fram til tunnelinnslaget i Årvollåsen.

 Begrunnelse: Denne lysløypestrekningen er utmerket for sykkel og gange i barmarksperioden, men blir om vinteren ødelagt for skigåing ved at Vann og avløpsverket strør og brøyter denne turveistrekningen. Mulighetene til å ta seg fram på siden av turveien er meget begrenset, særlig den første strekningen fra skolen til bommen på turveien. Detter forringer kraftig gleden ved skituren av å måtte bære skiene denne strekningen før turen kan starte.

Dette bør kunne løses enklest og billigst på følgende måte:

A) Vann og avløpsvesenet søker å inngå en avtale med borettslaget i Anna Rogstads vei  om å få brukes deres private vei fra den offentlige veien fram til bommen på turveien.

Da trenges det ikke strøing og brøyting av turveistrekningen fra skolen til bommen.

B) Oppfylling og litt rydding i ca. O,7 meters bredde for en skiløype ved siden av turveien fra bommen til tunnelinnslaget.

 Hvis VAV ikke klarer å oppnå en avtale med borettslaget (bør selvsagt være villig til å kompensere borettslaget realt), bør det arbeides for å kunne lage en 0,7 meters skiløypetrase langs også denne delen av turveien fra bommen til skolen. Dette vil imidlertid være en dyrere løsning, da det fordrer noen fjellsprenging.

Kommentar fra styret:

De samme sakene har vært på sakskartet i 2021, se årsrapporten s. 12. Sakene blir lagt fram og diskutert på årsmøtet under sak 6 på dagsorden.

Velkommen til årsmøte 2022

Årsmøtet holdes i år på Årvoll gård torsdag 31. mars.

Last ned årsmøtepapirene her:
Innkalling til årsmøtet
Årsberetning
Regnskap for 2021
Noter til regnskapet for 2021

Etter årsmøtet: Status for planene rundt alpinanlegget i Grefsenåsen

En viktig sak som Lillomarkas Venner har fulgt tett i flere år er planene for utvidelse av alpinanlegget i Grefsenåsen. Planene har kommet i konflikt med annet friluftsliv i Grefsenåsen og ført til stort engasjement lokalt. Har protestene ført fram? Magne Lindholm, en drivende kraft i aksjonsgruppa for å bevare skogen i Grefsenåsen, forteller.

Enkel bevertning.
Vel møtt!

Nytt verneområde ved Lilloseter

Mange husker hendelsen med hogsten nordøst for Lilloseter høsten 2018, der en verdifull gammelskog og vernet naturtype ved en feil ble kraftig redusert. For å kompensere for skaden og sikre at naturtypeskog blir forsvarlig ivaretatt, har Bymiljøetaten nå pekt ut et nytt areal som kan erstatte det som ble hogget. Dette er en nøkkelbiotop som skal ha betydelig høyere miljøverdi enn den naturtypen som ble delvis avvirket. På kartet ved siden av er den nye biotopen markert med grønt og den tidligere med gult.

Bymiljøetaten gjennomførte nye miljøregistreringer for Lillomarka i 2020. Det ble kartlagt flere verdifulle områder som ble anbefalt satt av som nøkkelbiotoper. Disse blir holdt utenfor vanlig skogsdrift. Dette har medført at det rundt omkrig i Lillomarka er mange administrativt verna områder, der man ikke vil gjøre inngrep uten i samarbeid med biolog. Vil du lese mer om sertifiseringsordningen som By­miljø­etatens miljø­reg­istrer­inger fore­går et­ter, så sjekk den­ne len­ken.

Innspill til navn i Lillomarka

Bydel Grorud har en webside: Gi innspill til natur­navn på Amme­rud. Frist 25. november, 2021.

Sitat:

Kartverket skal vedta korrekt skrivemåte for offentlig bruk, og vi ønsker innspill fra inn­byg­gerne i Grorud som vi skal gi videre til Kartv­erket.

Selv irri­terer jeg meg over merke­lige skrive­måter her og der. Altså har jeg, og andre, nå en mulig­het til å si fra.

PS: En annen sak er for­skjel­lige stave­måter på div­erse skilt her og der. Men det klarer jeg ikke å irritere meg over. Og dette kan i stedet  brukes som en selskapslek hvis man er på tur med barn i for­skjel­lige aldre: Hvem fin­ner flest vari­anter av stave­måter for ett og samme sted? Og den leken har  ingen øvre alders­grense. :-)

Myrrestaureringen er ferdig for i år

Foto: Bjørnar Johansen, BYM

Bymiljøetaten melder at restau­rerings­arbei­det ved myr­ene er fer­dig for i år. Skog­opps­yns­leder Bjør­nar Johan­sen skri­ver:

«Graveren belta seg ut tidligere denne uka.
Da er det bare å lene seg tilbake å la naturen gjøre sitt :).
Husk at det tar flere år før dette setter seg skikkelig, og tommelfingerregel er å vente 5 år før man begynner å vurdere resultatet. Men ut ifra de andre myrene vi har restaurert skjer det mye etter bare en vekstsesong.
Skal bli spennende å se hvordan det utvikler seg fremover.»

Bjørnar presenterte prosjektet på årsmøtet vårt i mai. Ta en titt på presentasjonen her.

Stor bekymring for Oslomarkas mange kulturminner

Gale gruvevei fra Alunsjøen fikk gjennomgå etter bruk av store skogsmaskiner høsten 2020.

Vi har i dag sendt ut en pressemelding i forbindelse med at 14 lag, foreninger og organisasjoner i Oslo har sendt byens politiske myndigheter en be­­kym­­ring­s­mel­­ding over til­standen til kultur­minnene i Oslos bynære skoger.

Gjennom lange tider har det vært et stort fokus på Oslo­marka som viktig rekreasjonsområde for utøvelse av friluftsliv og idrett samt skogsdrift. Det de færreste er klar over er at Oslomarka er også Oslos største museum hvor tusenvis av mennesker daglig mer eller mindre intet­anende pass­erer spor etter menne­ske­lig aktivitet gjennom alle tidsepoker fra steinalderen og fram til i dag.

For de som kjenner litt til kultur­min­nenes historie, blir en fottur i marka ikke bare en flott  natur­opp­levelse, men også en «historietime» hvor markas betydning for Oslos by­ut­vik­ling er en del av dette.

Dessverre ligger ikke kul­tur­min­nene trygt i marka. Skogsdrift, skogs­­vei­­byg­ging og idretts­anlegg har opp gjennom årene ut­slet­tet mange av dem , og mangelfull registrering, kartfesting og merking setter kultur­minner i fare for ytterligere ødeleggelse.

Oslos antikvariske myndigheter – Byantikvaren – besitter ikke de nødvendige ressurser for å kunne følge opp dette arbeidet, noe som får både historielag og markaorganisasjoner til å fortvile.

Pådriver og kontakt­person i denne saken er Håvard Pedersen, som tidligere har lang farts­tid som skog- og natur­opp­syns­leder i Oslo kommunes skoger, hvor en del av jobben var tilsyn med kultur­minner.

Les brevet her.

Her finner du en oversikt over kultur­minnene i Oslomarka.

Jippi! Kloppen er på plass igjen!

Endelig er kloppen over Setertjernmyra på plass igjen!

På grunn av myrrestaureringen har kloppen vært fjernet, og denne turstien over myra har bydd på store utfordringer. Nå, med mer myr og høyere vannstand er det mer behov for denne passasjen enn noen gang.

Takk til Bymiljøetaten i Oslo!