Myrrestaureringsprosjektet på Grisputten

Bymiljøetaten melder om at planene for myrrestaureringen litt endret:

  • Trevirket kommer ikke til å bli kjørt ut fordi kjøreveien er lang og de ikke vil risikere å ødelegge veien. Virket kommer til å bli brukt som klopp over myra der veien går i dag. Vannstanden kommer antakelig til å øke en del, og dette tiltaket gjør at veien fortsatt holder seg farbar og at vannet kan bevege seg under kloppen.
  • Greiner og topper (grot) vil bli plassert i søkk i terrenget på sørsiden av myra. Da fraktes ikke stedegent materialet ut av området, men det får bli i reservatet. Grothaugene vil også kunne fungere som reirplasser for fugler og overvintringssteder for amfibier.
  • All hogst vil bli gjort motormanuelt, uten bruk av hogstmaskin.
  • Det vil bare bli brukt liten beltegående lassbærer til transport av grot og kavlevirke.

Gran og bjørk og noe furu på myra vil bli hogd, for å gi lys og luft, og for å fjerne trær som trenger mye vann, spesielt bjørk, slik at vannstanden i myra stiger. Lassbæreren er nå kjørt ned til Evenseterbekken og jobber med å fjerne grot fra myra. Etterpå kjøres den ned til Evensetermyra og fortsetter der 2-3 uker.

Les mer om hva Bymiljøetaten skriver om myrrestaureringen her.

Ulovlig hogst i Røverkollen naturreservat

I Lillomarka har vi noen flotte naturreservater, som er opprettet for å ta vare på sårbar og verdifull natur. I påsken oppdaget vi at det var drevet ulovlig hogst i Røverkollen naturreservat, i et område med det strengeste vernet, naturtype A, nasjonalt verneverdig natur. Statens naturoppsyn ble kontaktet, og det viste seg at det var Bymiljøetaten som sto bak. De hadde hogd et 20-talls trær ved en misforståelse. Bymiljøetaten driver mye god skogforvaltning i Lillomarka, til glede for friluftsliv og natur. Men når det glipper, som her i Røverkollen og da Gamle gruvevei ble rasert i høst, er det viktig at noen reagerer.

Les oppslaget om saken i Aftenposten her og her.

og i Akers avis/Groruddalen her.

Les vårt og Naturvernforbundet sitt brev til Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel her.

Årsberetning for 2020

Selv om fjoråret var et år med lite arrangementer og organiserte turer, så skjedde det mye i og rundt Lillomarka likevel. Vi har skrevet en fyldig årsrapport, der dere kan lese siste nytt om reguleringsplanen for slalåmbakkene i Grefsenåsen, hvordan det har gått med flytegroen i Breisjøen under nedtappingen, hvor saken om utvidelsen av Bjønndalen bruk står, om funn av kulturminner i Lillomarka og mye mer. Årsrapporten ligger her. God lesning!

Restaurering av Griseputten, Stormåsan & Tryggdalsmåsan

Tre PDF-filer i forbindelse med planlagt restaurering.

To udaterte (?) fra Oslo kommune, Bymiløetaten:

Én fra Nittedal kommune, Nittedal-eiendom KF, datert 17. november 2020:

Ved eventuelle problemer med å laste ned eller lese noen av disse filene: rune@lillomarkasvenner.no :-)

Reguleringsplan for Grefsen- og Trollvannskleiva, mer stoff…

Det er laget en gjennomgang av utkastet til reguleringsplan for Grefsenkleiva og Trollvannskleiva slik det ser ut i forslaget datert 10.08.2020. Det er Magne Lindholm, mangeårig Årvollbeboer og aktiv markabruker, som har laget gjennomgangen. Det er skrevet ut fra en kritisk holdning til utbyggingsplanene som utløste reguleringsprosessen.

Hovedkilden er dokumentene som ligger under Saksinnsyn i Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Saken er svært omfattende, og dette er en slags veiviser i tekstmassen.

Les mer på Magnes hjemmeside. 

Her ligger gjennomgangen

Her finner du et kart i PDF-format der et utklipp av luftfoto av nåværende anlegg er lagt over utkastet til reguleringsplan. Det er i tillegg en rekke andre data i kartet.

Tragisk ødeleggelse av kulturminnet Gamle gruvevei mellom Alunsjøen og Linderud gruver.

Det var med stor beklagelse vi i forrige uke kunne konstatere total og fullstendig unødvendig ødeleggelse av det 140 år gamle kulturminnet Gamle Gruveveien, med pågående helt mislykket reparasjon med gravemaskin.

Den 600 meter lange Gamle Gruveveien ble anlagt ca. 1880 for å transportere malm fra Linderud gruver og ned til Alunsjøen hvor Det Gotthalfske kobberverk lå i motsatt ende av sjøen. Veien ble bygget for hestetransport med vogn (på vinterstid trolig slede). For å tåle vognenes tunge last ble veien solid oppbygget med stein og med slett overflate og solide kanter. Veien er naturligvis bygget for hånd ut ifra datidens kunnskaper om hvordan bygge en vei som skulle ha lang levetid, tåle store belastninger etter datidens målestokk, og samtidig drenere vekk vann og ikke synke ned i bløtt underlag. Helt fram til nå har man kunnet glede seg over datidas byggekunst ved at veien har ligget like plant og vedlikeholdsfri gjennom 140 år!

Det har nå vært utført hogst langs veien, der det er benyttet hogstmaskin og til uttransport stor lassbærer. En slik vei tåler selvfølgelig ikke vekten av så tungt maskinelt utstyr. Veien er kjørt totalt i stykker over hele sin lengde, og særlig ille er det at maskinens bredde har resultert i at kantsteinene begge sider er til dels klemt ned, til dels skjøvet ut til siden. Flere steder har maskinene gravd seg ned i veien. Liker innlysende bør det være at man kan ikke reparere en gammel håndbygd vei med gravemaskin! Maskinen fyller nå igjen med bløt jord hjulspor og andre fordypninger. Det ser «pent» ut utenpå. men når man går på veien der gravemaskinen har vært. så synker man flere steder ned i gjørme til ankelen. Veien ble anlagt med stein og ikke jord for at hester, last og folk skulle kunne forflytte seg på fast underlag til alle årstider. Ved å bruke humusrik og finkornet jord som reparasjonmateriale som i dette tilfellet, tas veien helt ut av sin historiske kontekst samt at til regnværsperioder vil veien være klinete å gå.

Slik kan Bymiljøetaten i løpet av en dag ødelegge en gammel historisk vei som harr stått seg i 140 år. Dette er bare tragisk.

Reguleringsplan for Grefsen- og Trollvannskleiva

Teksten og illustrasjonene er fra begynnelsen av en PowerPoint-fil 

Om saken:

Bymiljøetaten i Oslo ønsker å utarbeide en reguleringsplan for alpinbakkene Grefsenkleiva og Trollvannskleiva «for å gi anlegget mulighet til utvikling». Bakkene ble anlagt i perioden 1930-60 uten en reguleringsplan, og er i dag regulert som LNFS-areal (område for landbruks-, natur- og friluftsformål). Størsteparten av planområdet er angitt i kommuneplanen fra 2015 som aktivitetssone innenfor markagrensen. Plan- og bygningsetaten har stilt seg positiv til prosjektet.

Planforslaget omfatter:

  • Omfattende terrengarbeid for å endre profilen i bakkene. Hovedsakelig som steinfyllinger. Behov for 230 000 m3 tilkjørt masse.
  • Utvide nedkjøringer i bredden, særlig i Grefsenkleiva og familieløypa → 30 000 m2 utvidelse = 6 fotballbaner!
  • Etablering av en ny bakke mot Grefsenkollen restaurant.
  • Ny stolheis i ny heistrase utenfor dagens anlegg tvers gjennom eventyrskogen
  • Nytt snøproduksjons- og lysanlegg.
  • Ny varmestue ved Grefsenkleiva, velkomstsenter ved Trollvann og flere nye driftsbygninger. Tilsammen omtrent 2000 m2 ny bebyggelse.
  • Utvide parkeringskapasiteten på toppen av Grefsenkollen, ved Trollvannstua og på Årvoll.

Per i dag er det foreslått 2 alternativer til utbygging. Bymiljøetaten/Multikonsult har begynt å konsekvensutrede bare alternativ 1.

Saken arkivføres i saksinnsyn til Oslo kommune på saksnummer 201802070:

Grefsenkollen og Trollvann – Bestilling av oppstartsmøte – Utvidelse av alpinanlegg med nye løyper og nybygg

Ønsker du å følge utviklingen i saken? Velg «Bli abonnent» i saksinnsyn, så får du en e-post hver gang saken oppdateres med ny informasjon. [Krever innlogging.]

Les mer …

Leve Lillomarka

Lillomarkas Venner fylte i fjor 50 år, og vi feiret det med en flott jubileumsbok!

Leve Lillomarka er en hyllest til vår nære, kjære og umistelige skog.

Lillomarka er Oslomarkas mest brukte skogsområde, rett utenfor stuedøra til hundretusener av mennesker.

Lillomarka har alt, fra kulturminner til frodig gammelskog i trolske lier. Her er spor etter jegere, steinhoggere og motstandsfolk, skiløyper, foreningshytter, lekeplasser og blomsterenger.

Alt dette blir skildret i boka, av forfattere som kjenner Lillomarka til bunns, og har tilknytning til Lillomarkas Venner.

Leve Lillomarka er historiebok, turveileder og inspirasjon til nye turer i nye områder.

Leve Lillomarka skildrer også striden for å verne marka vår. Gjennom et halvt århundre har Lillomarkas Venner arbeidet for å bevare Lillomarka som intakt skogsområde, sammen med lokale vel og foreninger. Egne kapitler handler om striden om Huken, utbyggingsplanene på Ravnkollen, og den ville planen om å bygge olympisk skiskytterarena på Hestejordene. Det gjør boka til viktig lokalhistorie, og en lærebok i praktisk miljøarbeid.

Leve Lillomarka er på 208 sider, og rikt illustrert.

Bestill boka her!

Les innledningskapittelet her.

Her kan du se hva boka inneholder, og hvem som har skrevet og tatt bilder.

Høsttur til Nitdals Krudtværk

Velkommen til Nittedal og det historiske Nitedals Krudtværk lørdag 26. september.
Turleder: Erik Andrew

Oppmøte på vestsiden av  parkeringsplassen ved Rotnes Kirke/Nittedal kommune kl 11:00.
Nærmeste bussholdeplass: Nittedal rådhus på rv. 4.
Fra parkeringsplassen er det ca 1 km å gå til Krudtværket. Turen varer et par timer.

Av smittevernhensyn må alle deltakere registreres ved oppmøte.

Infotur i Grefsenåsen onsdag 16. september

Infotur til Grefsenåsen  – om den planlagte utvidelsen av alpinanlegget

Vi møtes kl. 18 ved mellomstasjonen i Grefsenkleiva. Derfra går vi opp til Haralds hytte og så videre til toppområdet og Trollvannskleiva. Turen går delvis i anlegget og delvis på sti i bratt terreng.

Du vil få informasjon om de planlagte tiltak underveis. Turen varer i ca. 2 timer.

Av smittevernhensyn må alle deltakere registreres ved oppmøte.